~ Inne i magen ~

Jeg og Per -Tore fikk vite i midten av juli i 03 at vi skulle bli foreldre og da var jeg alt 16 uker på vei i følge ahus. Men vi ville føde på Aker sykehus så vi var inne der uka etter på ultralyd og fant da ut at vi var 19 uker på vei . Jeg hadde ikke merket noe uvanlig med kroppen min så det var ikke noe som sa at jeg var gravid var ikke syk eller noe. Jeg var hos legen i Juni for å ta noen masse blodprøver og sånt hos han og enda da hadde vi tatt i fra februar prøver på om jeg var gravid fordi jeg var så sliten og de hadde ikke slått ut. men den prøven vi tok i juni var da positivt ennå vi da ikke tok gravidthetstest da og den fikk vi som sagt svar på i juli.

svangerskapet gikk ganske normalt hele tiden unntagen et par gang jeg ikke merka liv og dro da på sykehuset men de fant liv så da var det ikke noe farlig.
i uke 39 var vi på kontroll hos legen og han fant ikke noen fosterlyd så da bar det rett på fredrikstad sykehus og der fant de liv så det var bare å reise hjem igjen og på kontroll om to dager på sykehuset.

jeg gikk fem dager over tiden med lille Isak men veene begynte på lørdags morgen men vi drøydde litt med å reise til litt utpå dagen på lørdagen .

~ Fødselen ~

20.12.03. Riene begynte klokken 12.00
reiste til sykehuset 15.00 for jeg ringte fredrikstad sykehus og fikk beskjed om å komme ned dit. Jeg ble da innlagt for blodtrykket mitt var på 140/100. Line kjørte meg og barnefaren til sykehuset.Det ble tatt ny ctg klokken 1600 og 2300 som viser reaktiv kurve. Bente tantebestis kom til sykehuset klokken 19.00.Klokken 2300 var det eksplorasjonsfunn med hode i bekkeninngangen, mormunnåpningen 2 cm,og skjededel 2 cm. Det skjedde ikke noe frem til midnatt så jeg fikk ro og fikk beskjed om å sove litt. Bente og Per Tore var med hele tiden.
Vannet gikk klokken 0400 om natta og vannet var misfarget. Så det ble gjort i stand ekstern registrering. De måtte bruke tre forskjellige maskiner fra klokken 0400 til de bestemte klokken 0712 at det skal bli tatt hastekeisersnitt. Jeg ble kjørt inn til keisersnitt kl.07.16 og lille isak ble født kl.07.37. Han lå ikke med hode ned, men på tvers av magen min. Han var 4060 gram og var 53 cm lang, hode 37.8 cm.
Men de fant fort ut at Isak hadde en alvorlig hjertefeil, så han måtte kjøres til riksen så fort som mulig, men vi kunne ikke være med da..Fordi jeg var nettopp operert og måtte ligge til oppvåking. Jeg var dårlig og mistet en del blod, så jeg måtte bli stablisert før vi fikk reist inn etter Isak på Riksen.. Under den tiden så visste ikke vi om Isak levde eller noe, og det gikk cirka 7 timer før vi så hverandre igjen etter at Isak ble kjørt avgårde.. Når vi kom fram på riksen , så var det rett opp til Isak for å hilse på han og høre hvordan det var med gutten vår.
Det var tøft og tungt å få høre at legene ikke visste om han kom til å overleve. Han skulle igjennom en veldig farlig undersøkelse som heter hjertekateterisering på mandags morgen. Denne er så alvorlig at han kunne ha dø på operasjonsbordet. Derfor ble det bestemt at vi skulle ha nøddåp morgenen etter, klokken 0700
Begge gudmødrene kom til riksen på mandags morgen. Gudmødrene var Bente og Christine.

Barnedåpen for Isak ble holdt 22.12. med Bente, Christine, Mamma, Pappa, Presten Eide og sykepleier tilstede.
Etter dåpen ble Isak gjort i stand til å bli kjørt av gårde på undersøkelsen, mens jeg, Per Tore og Christine fikk snakke med Barnehjertekardilogen, Henrik Holmstrøm, som skulle ta hjertekateteriseringen på Isak.
Det ble noen timer som vi gikk og ventet i spenning, men så kom Barnehjertekardilogen, og sa at det hadde gått bra på undersøkelsen og at Isak slapp operasjon ennå for han var litt sterkere i dag enn i går. Isak hadde begynte å puste litt selv utpå dagen og det var deilig for oss å høre. Men Isak måtte ligge i respirator fordi han forsatt ikke pustet godt nok . Vi var hos han så mye vi kunne.

Dagen etter var Isak litt bedre så vi var en del oppe hos ham. Han var mye våken og så på oss og forstod hvem som var hans foreldre.

Julaften var isak mye bedre og de skulle koble fra respiratoren på ettermiddagen og det var deilig å få høre at de skulle gjøre det. Han var mye våken når vi var hos han.

1.juledag var Isak mye bedre så jeg fikk holde ham og det var deilig å få ha han i armene min og se hvor blid og våken han var hele tiden mens jeg holdt ham. Vi koste oss kjempe mye mens Per Tore stod å så på oss og tok masse bilder. Jeg og Per Tore fikk lov å ta noen timer fri fra sykehuset, så vi dro opp til foreldrene mine og fikk da hilst på resten av familien. Vi ble også utskrivet fra barsel.

2.juledag Jeg og Per Tore fikk bo i brakka bak sykehuset. Isak var mye bedre og de begynte å snakke om å koble fra noe mer ledninger og slikt på ham og det var jo vi kjempe glad for. Isak ble bedre for hver dag som gikk. Vi fikk også vite at det kunne være mulighet for operasjon på mandagen, hvis han var sterk nok til det, men det visst de ikke før på mandags morgen.

3.juledag I dag var Isak mye bedre, Nå gikk det fremover med ham og det ga oss nytt håp.
Jeg og Per Tore tok oss en liten by tur for å få handlet inn noen klære til Per-Tore for han trengte en ny bukse.
Det var litt godt for oss å komme bort fra sykehuset en stund.

4.juledag I dag var Isak mye bedre så PT fikk holde ham for første gang. Vi fikk besøk og de hadde med seg bløtekake til meg for jeg hadde bursdag dagen etter. Vi gikk derfor bort på brakka litt og spiste mens Isak lå og sov ..

5.juledag Bursdagen min ....
I dag snakka vi med hjertespesialiseten og fikk vite at Isak ikke behøvde å opereres ennå. De håpet de kunne å vente med det til Isak blir nærmere 1 år. Hvis alt gikk som det skulle fremover nå, så skulle vi få lov til å flyttes til fredrikstad sykehus til fredagen.
Isak virket mye bedre i dag. Jeg fikk amme for første gang i dag og det var stort for meg og Isak , han tok puppen med en gang og spiste cirka 20 ml av mammas bryst. JIPPI

6.juledag Isak ble stadig mye bedre om dagen. Jeg fikk amme ham fire ganger i løpet av dette døgnet og PT fikk skifte bleier og ta på han pysj når han skulle sove for natta.

7.juledag Jeg og Isak var alene på sykehuset i dag etter klokken to, for PT reiste opp til mine foreldre, for han ville bort i fra sykehuset litt, så da skulle han dit å feire nyttårsaften.
Når PT var borte så fikk jeg og Isak mye tid sammen alene og jeg ammet og vi koste oss sammen en god og lang stund, men jeg var så trøtt og sliten at jeg gikk tidlig og la meg. Så da fikk Isak mat igjennom sonden og det likte han ikke, for det var mer gøy å få pupp og kos av mamma.

1.nyttårsdag
I dag kom PT tilbake til oss på sykehuset, han hadde kost seg hos foreldrene mine.
I dag var ikke Isak helt i form, han ville ikke ha pupp av meg og han puster så fort. Så derfor fikk han mat i sonden istedenfor, men kos fikk jeg gitt og det var godt, var roligere da. Isak fikk til og med kos av alle de som var på besøk hos oss, for alle fikk lov til å holde ham, men Marthe var den klarte å roe ham ned når han var urolig. PT skifta bleier. I morgen skal vi få reise til fredrikstad hvis ikke noe annet skjer, så nå skal vi bort å pakke ned sakene våres og Isak skal sove.

2.nyttårsdag . Det ble ikke noen tur på oss til fredrikstad, for Isak var blitt verre i løpet av natta og måtte få oksygen for å puste,De måtte også starte på mye høyere dose med hjertemedisiner. Dette var veldig tøft for oss for ingen kunne si hvordan det vil gå med ham. Vi turde ikke annet enn å ta time for time, for vi visste ikke hvor lenge vi fikk ha ham hos oss. Jeg klarte nesten ikke å være hos Isak i dag og se til ham for jeg syntes det ble for tøft.
Men vi hadde håpet om at alt ville bli bra. Vi ønsket å slippe denne redselen og uvissheten rundt alt . Vi flytta fra brakka, til et rom på sykehuset.

3.nyttårsdag I dag var ikke lille isak noe bedre og han viste ikke noe tegn til bedring heller.. Legene ga ikke oss mye håp på at han skulle klare dette, så vi måtte nyte ham så lenge vi fikk ha ham hos oss. Det var tøft å vite at vi kanskje ikke fikk med Isak ut herifra i live.. Legene ville ikke starte hjerte han hvis det stoppet, for det gjorde alt bare verre og vi ville bare fått han hos oss noen timer lenger. Men Isak var jo en liten kjemper så vi håpte på det beste. Vi fikk vite, at kommer han seg over denne kneiken, så kan han få mange sånne tilbakefall, og det var ikke sikkert han klarte den neste.
Legen tok en prat med foreldrene mine, Roy og Solveig anngående hans sykdom, så de skulle være forbredt på det verste hvis det ikke gikk bra. Min mor fikk holde ham og det var godt for både Isak og henne.
Jeg ble holdt igjen av Isak når jeg skulle gå, jeg fikk ikke lov til å gå fra ham .Han ville ha meg her hos seg hele tiden.. (kan det ha vært ett hint fra han om at tiden var knapp?)

4.nyttårsdag På morgen i dag var Isak litt bedre, men cirka klokken 1600 ble jeg og PT hentet av sykepleieren som hadde Isak, for i løpet av noen minutter var Isak blitt mye verre. Vi fikk Isak over i mine armer og fikk gå ut på stillerommet med ham. Satt der med ham og når han tok sitt siste åndedrag. Han lå i armene til mamma og pappa og sovnet stille inn klokken 1740.
Vi knakk sammen i armene til hverandre og det var bare oss, min mor og Berit som var der når han døde.

Vi fikk ha deg hos oss i 14 dager og ti timer akkuratt.. Godt å ha blitt kjent med deg og hatt deg her hos oss, men vi skulle så gjerne ha hatt deg hos oss mye, mye lenger, men hjerte ditt orket ikke mer og da kunne ikke legene gjøre mer for deg.
De som var og sa farvel til deg var:Tante Berit, Bestemor, onkel Roy, tante Solveig, kusine Christine, onkel Bård, Glen, farfar, farmor og tante Jette. Disse komme alle etter at du hadde sovnet inn, unntagen tante Berit og Bestemor, som var på besøk når du ble så dårlig at du ikke orket mer.. Resten orket ikke å komme til sykehuset for å se deg. De som manglet var onkel Jan, tante Lena, kusine Marthe, kusine Thea, kusine Heidi, fetter John og Bestefar.